Nominalisering på tysk (Nominalisierung): das Lesen, die Erklärung, etwas Neues
Verb og adjektiv blir substantiv: infinitiven er intetkjønn (das Lesen), -ung hunkjønn (die Erklärung), adjektivet beholder endelsen (ein Deutscher).
Regel
Nominalisering (Nominalisierung) betyr at et verb eller adjektiv brukes som substantiv. Ordet får stor forbokstav og har normalt et substantivsignal – en artikkel, en preposisjon (oftest med artikkel), et possessiv, et adjektiv foran eller et av ordene etwas, nichts, viel, wenig, alles; en infinitiv som subjekt klarer seg uten (Rauchen verboten). Ellers får det liten forbokstav: Ich lese gern. → Das Lesen macht Spaß.
Norsk kjenner fenomenet («lesing», «det å lese», «det gamle»); tysk bruker ofte selve infinitiven.
Verb blir substantiv etter seks mønstre:
- Infinitiven blir intetkjønn og betegner aktiviteten som prosess: lesen → das Lesen, Genitiv des Lesens. Som regel uten flertall; noen få har det (das Schreiben → die Schreiben).
- Stamme + -ung er hunkjønn, flertall -en: die Erklärung, die Lösung, die Entwicklung, die Prüfung – som norsk «-ing». Bare ekte avledninger av verbstammer teller: der Sprung er hankjønn.
- Ren stamme er oftest hankjønn og betegner én konkret hendelse: der Besuch, der Beginn, der Kauf, der Versuch, der Anruf, der Vorschlag.
- Stamme + -e og stamme + -t er hunkjønn: die Frage, die Bitte, die Suche, die Reise, die Hilfe; die Fahrt, die Ankunft, die Schrift, die Sicht.
- Stamme + -er betegner personen (der Fahrer / die Fahrerin, der Lehrer, der Besucher) eller et apparat (der Wecker, der Drucker) – et suffiks, ikke en kjønnsregel for alle ord på -er: das Fenster, die Butter, das Wasser.
Adjektiv beholder adjektivendelsene, som om substantivet var falt bort: der Deutsche, ein Deutscher, die Deutschen – likeså der Kranke, der Alte, der Fremde, der Bekannte, der Erwachsene, der Jugendliche, der Verwandte. Fellen: Norsk «den gamle» bøyes ikke etter kasus, men tysk har der Alte, den Alten, ein Alter. Intetkjønn betegner en egenskap: das Neue, das Gute, das Beste. Etter etwas, nichts, viel, wenig er endelsen sterk -es (etwas Neues), etter alles svak -e (alles Gute); bare ander- beholder liten bokstav (etwas anderes, alles andere). Med -heit/-keit blir det vanlige hunkjønnsord (die Freiheit, die Möglichkeit).
Partisipper fungerer som adjektiv: der Angestellte, der Vorsitzende, der Reisende, die Studierenden, die Verletzten. Partizip I (presens partisipp) gir den som gjør noe nå, Partizip II (perfektum partisipp) den som er rammet. der Beamte / ein Beamter er regelmessig, men hunkjønn heter die Beamtin.
Nominalstil hører til formelt skriftspråk: lover, offentlige brev, fagtekster, skilt.
Eksempler
- Das Rauchen ist im ganzen Gebäude verboten. — Røyking er forbudt i hele bygningen.
- Beim Lesen höre ich gern Musik. — Under lesingen hører jeg gjerne på musikk.
- Sein lautes Lachen war im ganzen Haus zu hören. — Den høye latteren hans kunne høres i hele huset.
- Die Erklärung des Lehrers war sehr klar. — Lærerens forklaring var veldig klar.
- Der Besuch im Museum hat sich wirklich gelohnt. — Besøket på museet var virkelig verdt det.
- Die Fahrt nach Hamburg dauert drei Stunden. — Turen til Hamburg tar tre timer.
- Der Deutsche am Nebentisch hat uns geholfen. — Tyskeren ved nabobordet hjalp oss.
- Gestern habe ich etwas Interessantes gelesen. — I går leste jeg noe interessant.
- Wir wünschen dir alles Gute zum Geburtstag. — Vi ønsker deg alt godt på bursdagen.
- Die Angestellten der Firma streiken seit Montag. — De ansatte i firmaet har streiket siden mandag.
- Die Verletzten wurden sofort ins Krankenhaus gebracht. — De skadde ble straks fraktet til sykehuset.
Tabell
| Mønster | Verb | Substantiv | Kjønn | Betydning |
|---|---|---|---|---|
| infinitiv | lesen | das Lesen | intetkjønn, sjelden flertall | aktiviteten som prosess |
| stamme + -ung | erklären | die Erklärung | hunkjønn, fl. -en | prosess eller resultat, tellbart |
| stamme uten suffiks | besuchen | der Besuch | hankjønn | én konkret hendelse |
| stamme + -e | fragen | die Frage | hunkjønn | én konkret hendelse |
| stamme + -t | fahren | die Fahrt | hunkjønn | én konkret hendelse |
| stamme + -er | fahren | der Fahrer / die Fahrerin | hankj. / hunkj. | personen (eller et apparat) |
| Kasus | hankjønn (der-ord) | hankjønn (ein-ord) | hunkjønn | flertall (med artikkel) | flertall (uten artikkel) |
|---|---|---|---|---|---|
| Nominativ | der Deutsche | ein Deutscher | die/eine Deutsche | die Deutschen | Deutsche |
| Akkusativ | den Deutschen | einen Deutschen | die/eine Deutsche | die Deutschen | Deutsche |
| Dativ | dem Deutschen | einem Deutschen | der/einer Deutschen | den Deutschen | Deutschen |
| Genitiv | des Deutschen | eines Deutschen | der/einer Deutschen | der Deutschen | Deutscher |
| Signalord | Nominativ / Akkusativ | Dativ |
|---|---|---|
| das | das Neue, das Beste | mit dem Neuen |
| alles | alles Gute, alles Wichtige | nach allem Guten |
| etwas, nichts | etwas Neues, nichts Gutes | mit etwas Neuem |
| viel, wenig | viel Interessantes, wenig Schönes | mit wenig Neuem |
Vanlige feil
- ❌ Das lesen macht mir Spaß. → ✅ Das Lesen macht mir Spaß. — etter en artikkel er infinitiven et substantiv med stor forbokstav; uten signal er den verb (Ich lese gern).
- ❌ Er ist ein Deutsche. → ✅ Er ist ein Deutscher. — adjektivendelsen blir stående, og etter ein krever hankjønn i Nominativ -er.
- ❌ Ich habe etwas neues gehört. → ✅ Ich habe etwas Neues gehört. — etter etwas, nichts, viel, wenig: stor forbokstav og sterk endelse -es.
- ❌ Alles Gutes zum Geburtstag! → ✅ Alles Gute zum Geburtstag! — etter alles er endelsen svak -e; -es hører til etter etwas og nichts.
- ❌ Die Verletzte wurden ins Krankenhaus gebracht. → ✅ Die Verletzten wurden ins Krankenhaus gebracht. — flertall etter der-ord gir -en; die Verletzte er én skadd kvinne.
Ofte stilte spørsmål
Når skrives et verb med stor forbokstav på tysk?
Så snart et substantivsignal står foran det: en artikkel, en preposisjon (oftest med artikkel), et possessiv eller et adjektiv. Ich lese gern – men Das Lesen macht Spaß, beim Lesen, sein lautes Lachen. Også en infinitiv som brukes som subjekt, får stor forbokstav: Rauchen verboten.
Hvilket kjønn har et substantiv som er laget av et verb?
Infinitiven som substantiv er alltid intetkjønn og har som regel ikke flertall (das Lesen). Verbstamme + -ung er hunkjønn med flertall -en (die Erklärung), ren stamme oftest hankjønn (der Besuch), stamme + -e og stamme + -t hunkjønn (die Frage, die Fahrt), og -er betegner den som gjør det (der Fahrer, die Fahrerin). -ung-regelen gjelder bare når substantivet virkelig er dannet av en verbstamme – der Sprung er hankjønn.
Hvorfor heter det «der Deutsche», men «ein Deutscher»?
Fordi ordet fortsatt er et adjektiv i formen: svake endelser etter der-ord (der Deutsche), blandede etter ein-ord (ein Deutscher), -en i flertall etter artikkel (die Deutschen) og sterke endelser uten artikkel (Deutsche).
Heter det etwas Neues eller etwas neues, alles Gute eller alles Gutes?
Etter etwas, nichts, viel og wenig skriver du stor forbokstav og sterk endelse -es: etwas Neues, nichts Gutes. Etter alles er endelsen svak -e: alles Gute. Det eneste ordet som beholder liten forbokstav her, er ander-: etwas anderes.
Når bruker tyskerne nominalstil?
I formelt skriftspråk – lover, offentlige brev, fagtekster, bruksanvisninger, skilt og overskrifter – fordi substantivfraser pakker inn mye informasjon og lar den som handler, bli utelatt. I tale er verbalstil lettere å følge; å skrive om hele setninger til substantivfraser er et eget, mer avansert tema.

