Perfekt på tysk: haben eller sein + Partizip II
Perfekt = haben eller sein på plass 2 + Partizip II til slutt: gemacht, gefahren, angerufen, besucht. sein brukes ved bevegelse og tilstandsendring.
Regel
Perfekt (≈ talespråkets fortid) består av to deler: hjelpeverbet haben eller sein på plass 2 og Partizip II (perfektum partisipp), som ikke bøyes, helt til slutt. Formen ligner norsk «har + partisipp».
Slik danner du Partizip II. Svake (regelrette) verb får ge- + stamme + -t: machen → gemacht. Ender stammen på -t eller -d, eller på en konsonant + m/n som ikke kan uttales uten -e- (öffn-, rechn-, atm-, regn-; men ikke etter l, r, h eller dobbel m/n: gefilmt, gelernt, gewohnt, gekämmt), blir endelsen -et: gearbeitet, geöffnet, gerechnet, geregnet. Sterke verb får ge- + stamme + -en og skifter som regel stammevokal: trinken → getrunken, gehen → gegangen; noen beholder den (fahren → gefahren). Blandede verb har endret stamme pluss -t: bringen → gebracht, denken → gedacht, wissen → gewusst.
Med forstavelser:
- Løst sammensatte verb (trennbare Verben) får ge- mellom forstavelse og stamme, skrevet i ett ord: einkaufen → eingekauft, anrufen → angerufen, aufstehen → aufgestanden.
- Fast sammensatte verb med be-, emp-, ent-, er-, ge-, miss-, ver-, zer- får ingen ge-: besuchen → besucht, verstehen → verstanden, bekommen → bekommen.
- Verb på trykksterk -ieren får heller ikke ge-: studieren → studiert, telefonieren → telefoniert. frieren → gefroren og verlieren → verloren er derimot vanlige sterke verb.
haben eller sein? Den store fellen: Norsk sier «har kommet», «har vært», mens tysk krever sein i tre tilfeller: verb for bevegelse fra A til B (gehen, kommen, fahren, fliegen), verb for tilstandsendring (aufstehen, einschlafen, sterben, passieren) og sein, bleiben, werden. Ellers brukes haben – med alle refleksive verb og med nesten alle verb som har et direkte objekt (Akkusativ). Noen verb skifter: Ich bin nach Köln gefahren (bevegelse), men Ich habe das Auto gefahren (direkte objekt).
Ordstilling. Hjelpeverb og partisipp danner en setningsramme (Verbklammer) rundt resten av setningen. I en leddsetning går verbgruppen til slutt, og hjelpeverbet kommer etter partisippet: …, weil wir gearbeitet haben. Et ja/nei-spørsmål begynner med hjelpeverbet.
Perfekt eller Präteritum? Muntlig bruker tysk Perfekt også der norsk har preteritum: «I går sov jeg lenge» heter Gestern habe ich lange geschlafen. Særlig sein, haben og modalverbene beholder Präteritum (≈ skriftspråkets fortid) i tale (war, hatte, konnte, musste). Fortellende tekster foretrekker Präteritum.
Eksempler
- Wir haben am Wochenende im Garten gearbeitet. — Vi jobbet i hagen i helgen.
- Sie hat ihrer Oma eine Postkarte geschrieben. — Hun skrev et postkort til bestemoren sin.
- Ich bin heute um sechs Uhr aufgestanden. — Jeg sto opp klokken seks i dag.
- Der Zug ist pünktlich in Berlin angekommen. — Toget kom frem til Berlin i rute.
- Hast du den neuen Film schon gesehen? — Har du sett den nye filmen ennå?
- Ich habe meine Freundin besucht und danach mit meiner Mutter telefoniert. — Jeg besøkte venninnen min og ringte etterpå til moren min.
- Was ist denn hier passiert? — Hva har skjedd her?
- Mein Bruder ist letztes Jahr Lehrer geworden. — Broren min ble lærer i fjor.
- Ich bin zu spät gekommen, weil ich den Bus verpasst habe. — Jeg kom for sent fordi jeg mistet bussen.
- Gestern habe ich lange geschlafen und bin dann in die Stadt gefahren. — I går sov jeg lenge og dro så inn til byen.
Tabell
| Verbtype | Mønster | Eksempler |
|---|---|---|
| svakt (regelrett) | ge- + stamme + -t | machen → gemacht, kaufen → gekauft, spielen → gespielt |
| svakt, stamme på -t/-d (også öffn-, rechn-, atm-) | ge- + stamme + -et | arbeiten → gearbeitet, warten → gewartet, öffnen → geöffnet |
| sterkt | ge- + stamme + -en (stammevokalen skifter som regel) | trinken → getrunken, sprechen → gesprochen, gehen → gegangen, fahren → gefahren |
| blandet | ge- + endret stamme + -t | bringen → gebracht, denken → gedacht, wissen → gewusst |
| løst sammensatt verb | forstavelse + ge- + partisippet av grunnverbet | einkaufen → eingekauft, anrufen → angerufen, aufstehen → aufgestanden |
| fast forstavelse (be-, emp-, ent-, er-, ge-, miss-, ver-, zer-) | ingen ge- | besuchen → besucht, verstehen → verstanden, bekommen → bekommen |
| verb på trykksterk -ieren | ingen ge- | studieren → studiert, telefonieren → telefoniert, passieren → passiert |
| Hjelpeverb | Gruppe | Eksempler |
|---|---|---|
| sein | bevegelse fra A til B | gehen, kommen, fahren, fliegen, laufen, reisen, steigen, wandern |
| sein | tilstandsendring | aufstehen, einschlafen, aufwachen, wachsen, sterben, passieren, geschehen |
| sein | de tre spesialverbene | sein → gewesen, bleiben → geblieben, werden → geworden |
| haben | alle andre verb – og nesten alle verb med direkte objekt (Akkusativ) | machen, essen, lesen, kaufen, arbeiten, sehen |
| haben | refleksive verb | sich freuen → hat sich gefreut, sich waschen → hat sich gewaschen |
| Person | haben-Perfekt: arbeiten | sein-Perfekt: fahren |
|---|---|---|
| ich | habe gearbeitet | bin gefahren |
| du | hast gearbeitet | bist gefahren |
| er/sie/es | hat gearbeitet | ist gefahren |
| wir | haben gearbeitet | sind gefahren |
| ihr | habt gearbeitet | seid gefahren |
| sie/Sie | haben gearbeitet | sind gefahren |
Vanlige feil
- ❌ Ich habe nach Hause gegangen. → ✅ Ich bin nach Hause gegangen. — bevegelsesverb fra A til B danner Perfekt med sein, selv om norsk sier «har gått hjem».
- ❌ Ich habe meine Mutter gerufen an. → ✅ Ich habe meine Mutter angerufen. — i løst sammensatte verb står ge- inne i ordet, og partisippet forblir ett ord.
- ❌ Wir haben unsere Freunde gebesucht. → ✅ Wir haben unsere Freunde besucht. — etter en fast forstavelse (be-, emp-, ent-, er-, ge-, miss-, ver-, zer-) blir det ingen ge-.
- ❌ Er hat zwei Jahre Medizin gestudiert. → ✅ Er hat zwei Jahre Medizin studiert. — verb på trykksterk -ieren danner partisippet uten ge-.
- ❌ Ich habe gesehen einen guten Film. → ✅ Ich habe einen guten Film gesehen. — Partizip II avslutter hovedsetningen; resten står mellom hjelpeverb og partisipp (ulikt norsk «har sett en god film»).
Ofte stilte spørsmål
Når bruker jeg haben og når sein i Perfekt?
haben er hovedregelen: Den brukes med alle refleksive verb og med nesten alle verb som har et direkte objekt (Akkusativ) – sjeldent unntak: ich bin ihn losgeworden. sein brukes ved bevegelse fra A til B (gehen, fahren, fliegen), ved tilstandsendring (aufstehen, einschlafen, passieren) og med sein, bleiben, werden. Norsk «har kommet» blir altså ich bin gekommen.
Hvordan danner jeg Partizip II på tysk?
Svake verb: ge- + stamme + -t (gemacht, gearbeitet). Sterke verb: ge- + stamme + -en, som regel med ny stammevokal (getrunken, gegangen). Blandede verb får -t og endret stamme (gebracht, gewusst). Løst sammensatte verb har ge- i midten (eingekauft); fast sammensatte verb og verb på -ieren får ingen ge- (besucht, studiert).
Hvor står Partizip II i setningen?
Helt sist i hovedsetningen, mens haben eller sein står på plass 2 – sammen danner de en ramme rundt resten. I en leddsetning går hele verbgruppen til slutt, og hjelpeverbet kommer etter partisippet: …, weil wir gearbeitet haben.
Perfekt eller Präteritum – hvilken fortid bruker tyskerne når de snakker?
I samtale er Perfekt den vanlige fortiden, også der norsk bruker preteritum: «I går sov jeg lenge» blir Gestern habe ich lange geschlafen. Unntakene er sein, haben og modalverbene: Selv muntlig hører du war, hatte, konnte, musste. Fortellende tekster (romaner, nyheter) foretrekker Präteritum.
Heter det ich habe gestanden eller ich bin gestanden?
Begge er standardtysk med samme betydning: stehen, sitzen og liegen tar haben i Nord-Tyskland og sein i Sør-Tyskland, Østerrike og Sveits.

