BRAGIflash
Download on the App StoreGet it on Google Play
A2Grunnleggende3 min lesingOppdatert

Refleksive verb på tysk (sich): pronomen, Akkusativ eller Dativ og ordstilling

Refleksive verb viser tilbake til subjektet: mich, dich, sich, uns, euch – i Akkusativ, men i Dativ når setningen allerede har et direkte objekt.

Regel

Et refleksivt verb sender handlingen tilbake til subjektet: Den som handler, og den som blir berørt, er samme person. Tysk viser dette med et refleksivt pronomen som skifter med personen: ich wasche mich, du wäschst dich, er wäscht sich – akkurat som norsk «vasker meg / deg / seg». Som «seg» dekker sich alle tredjepersoner (er, sie, es, flertall sie) og i tillegg høflig Sie (norsk «De», som knapt brukes lenger) – der med liten forbokstav: Setzen Sie sich.

Tre grupper:

  • Ekte refleksive verb. Pronomenet hører til verbet og kan ikke byttes ut med et annet objekt: sich beeilen, sich erholen, sich erkälten, sich bedanken, sich schämen, sich befinden, sich verlieben, sich erinnern, sich freuen, sich interessieren. Lær dem sammen med sich. Mange er refleksive også på norsk («skynde seg», «glede seg»), men ikke sich erinnern («huske») eller sich erkälten («bli forkjølet»).
  • Delvis refleksive verb. Vanlige verb som kan ta et hvilket som helst objekt; pronomenet kommer bare når objektet er subjektet selv: (sich) waschen, (sich) anziehen, (sich) ausziehen, (sich) kämmen, (sich) rasieren, (sich) verletzen, (sich) setzen. Sammenlign Ich ziehe das Kind an og Ich ziehe mich an.
  • Gjensidig bruk. Med wir, ihr og sie kan pronomenet bety «hverandre»: sich treffen, sich streiten, sich unterhalten, sich küssen, sich duzen. Wir treffen uns tilsvarer norsk «vi møtes»; einander eller gegenseitig tydeliggjør det.

Akkusativ eller Dativ? Pronomenet står i Akkusativ, men går over i Dativ så snart setningen allerede har et direkte objekt (Akkusativ): Ich wasche mich → Ich wasche mir die Hände. Norsk sier bare «jeg vasker hendene». Bare ich og du har egne Dativ-former (mir, dir); de andre personene har én form. Et indirekte objekt (Dativ) utløser ikke skiftet: Ich stelle mich dem Chef vor. Noen uttrykk står uansett i Dativ: sich etwas vorstellen (= forestille seg), sich etwas merken, sich etwas ansehen, sich etwas leisten, sich Sorgen machen.

Perfekt og plassering. I Perfekt tar alle refleksive verb haben, også Ich habe mich erkältet. I hovedsetningen står pronomenet rett etter det finitte verbet (Gestern hat sich mein Bruder verletzt), men etter et subjektspronomen hvis det finnes (Gestern hat er sich verletzt); med substantiv som subjekt er begge rekkefølger riktige, men pronomenet først er vanligst. I leddsetninger: …, weil sich mein Bruder verletzt hat. Imperativ beholder pronomenet: Beeil dich! Setzt euch! Beeilen Sie sich! Mange har dessuten en fast preposisjon (sich freuen auf, sich interessieren für, sich erinnern an) – se eget kapittel.

Eksempler

  • Ich muss mich beeilen, sonst verpasse ich den Zug. — Jeg må skynde meg, ellers mister jeg toget.
  • Wäschst du dir bitte vor dem Essen die Hände? — Vasker du hendene før maten, er du snill?
  • Setzen Sie sich bitte! — Vær så god, sett Dem! (høflig)
  • Im Urlaub haben wir uns gut erholt. — I ferien hvilte vi oss godt ut.
  • Beim Sport hat er sich den Arm verletzt. — Han skadet seg i armen på trening.
  • Kannst du dir das vorstellen? — Kan du forestille deg det?
  • Meine Eltern interessieren sich für moderne Kunst. — Foreldrene mine interesserer seg for moderne kunst.
  • Wir treffen uns morgen um acht vor dem Kino. — Vi møtes i morgen klokken åtte utenfor kinoen.
  • Ich freue mich schon auf das Wochenende. — Jeg gleder meg allerede til helgen.

Tabell

Subjekt Akkusativ Dativ
ich mich mir
du dich dir
er / sie / es sich sich
wir uns uns
ihr euch euch
sie (flertall) sich sich
Sie (høflig) sich sich
Uten direkte objekt → Akkusativ Med direkte objekt → Dativ
Ich wasche mich. Ich wasche mir die Hände.
Ich ziehe mich an. Ich ziehe mir die Jacke an.
Er verletzt sich. Er verletzt sich den Arm.
Ich stelle mich vor. (presenterer meg) Ich stelle mir das vor. (forestiller meg det)

Vanlige feil

  • ❌ Ich wasche mich die Hände. → ✅ Ich wasche mir die Hände. — die Hände er allerede det direkte objektet (Akkusativ), så pronomenet går over i Dativ.
  • ❌ Ich muss beeilen. → ✅ Ich muss mich beeilen. — sich beeilen er ekte refleksivt; uten pronomenet er setningen ufullstendig.
  • ❌ Wir freuen sich auf den Urlaub. → ✅ Wir freuen uns auf den Urlaub. — pronomenet retter seg etter subjektet; sich finnes bare for er/sie/es, sie (flertall) og Sie.
  • ❌ Ich bin mich erkältet. → ✅ Ich habe mich erkältet. — refleksive verb danner Perfekt med haben, også når de beskriver en tilstandsendring.
  • ❌ Ich kann mich das nicht vorstellen. → ✅ Ich kann mir das nicht vorstellen. — sich etwas vorstellen (= forestille seg) står i Dativ; sich vorstellen med Akkusativ betyr «presentere seg».

Ofte stilte spørsmål

Hva er et refleksivt verb på tysk?

Et verb der objektet er samme person som subjektet, markert med et pronomen som skifter med personen: mich, dich, sich, uns, euch, sich. Ordbøkene oppgir slike verb som sich beeilen, sich erholen – omtrent som norsk «skynde seg».

Når står det refleksive pronomenet i Akkusativ, og når i Dativ?

Akkusativ er utgangspunktet; Dativ brukes så snart setningen allerede har et direkte objekt i Akkusativ: Ich wasche mich, men Ich wasche mir die Hände. Bare ich og du har to former (mich/mir, dich/dir), og et indirekte objekt (Dativ) utløser ikke skiftet.

Hvilke tyske verb må alltid ha sich?

De ekte refleksive verbene: sich beeilen, sich erholen, sich erkälten, sich bedanken, sich schämen, sich befinden, sich verlieben, sich erinnern, sich freuen, sich interessieren. Verb som waschen eller anziehen får pronomenet bare når objektet er subjektet selv.

Bruker refleksive verb haben eller sein i Perfekt?

Alltid haben, også verb som beskriver en endring, som sich erkälten: Ich habe mich beeilt. Pronomenet blir stående foran partisippet.

Hvor står det refleksive pronomenet i setningen?

Rett etter det finitte verbet: Gestern hat sich mein Bruder verletzt. Er subjektet et pronomen, kommer subjektet først: Gestern hat er sich verletzt. Imperativ beholder pronomenet (Beeil dich!), og i høflighetsformen skrives sich med liten forbokstav (Setzen Sie sich.).